Denne artikel diskuterer de politiske idéer, som lå til grund for den radikale strøm- ning i Den Franske Revolution. Gennem kontekstualiserede læsninger af Elysée Loustallot, François Robert og Jean Varlet viser jeg, hvorledes franske revolutionære gradvist udviklede en teori om semi-direkte demokrati. Denne teori blev udviklet på baggrund af konkrete erfaringer i Paris’ lokalforsamlinger, klubber og borgermi- lits, men trak også på idéer – dog ikke ukritisk – fra tænkere som eksempelvis Jean- Jacques Rousseau. Fokus var på at udvikle en (...) teori og praksis om folkesuverænitet, hvori almindelige mennesker ville have den størst mulige grad af indflydelse og kontrol. Den lovgivende magt skulle udøves i netværk af lokalforsamlinger, politiet skulle være en demokratisk kontrolleret borgermilits, og Frankrig skulle regeres gennem imperativmandater, der ville tillade lokale forsamlinger at kontrollere den nationale regering. Som jeg viser, var denne radikale republikanisme ikke modstan- der af repræsentation, men i modsætning til et liberalt begreb om parlamentarisk repræsentation gennem nationale valg var fokus her på semi-direkte demokratiske modeller, der sikrede folkets aktive deltagelse. (shrink)

WORK, GENDER AND POWER IN ANCIENT GREECE - EXAMPLES FORM ATHENS IN THE CLASSICAL PERIODThis article asks how different forms of work were associated with varying forms of status, class and gender in Classical Athens. Moreover, the author seeks to clarify how the male citizen collective in particular controlled society by enforcement of general ideas about what types of work were suitable for citizens, metics and slaves alike. Also, the article challenges the ideal work discourse allocating farming, politics and warfare (...) to male citizens, whereas female citizens confined to oversee the household and perform work to do with processing of food and wool. (shrink)

The first part of the article demonstrates how the concept of mental resilience has developed from the 1970s to the 2010s, spreading from the field of developmental psychopathology to a wide range of psychological and psychotherapeutic disciplines. Today, there are many varied definitions of mental resilience, ranging from a relation to the concept of mental vulnerability to a related concept of mental strength. The second part of the article demonstrates how the current popularisation of the idea of individual resilience is (...) associated with a social and cultural problematisation of the vulnerable life as well as with a psychopolitical and governmental focus on enhancing the mental capacity of citizens. (shrink)

This article investigates points of intersection between medievalism and memory. It mainly focuses on the formative period of the 19th century when the Norse past, the so-called Viking Age, as well as Old Norse mythology became integral parts of Danish national identity. The article homes in on Adam Oehlenschl.ger’s rejuvenation of the mythological materials and his reflections on the usefulness of the local mythologies, both for a national spirit and for poetic renewal. It is demonstrated that 19th century medievalism, with (...) its focus on mythology, essentially was a project of cultural memory, that is, of recollecting knowledge from culture’s childhood, and, additionally, that poetry, and with that imagination, plays a prominent role for the construction of a meaningful past. (shrink)

Kliniske etikkomiteer har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien (...) har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation. (shrink)

I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situa- sjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt (...) hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumen- terer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre. Nøkkelord: Simone de Beauvoir, Alderdommen, Det annet kjønn, feministisk filosofi, Den andre, aldersdiskriminering, alderisme******* -/- In The Coming of Age (1970), Simone de Beauvoir presents a philosophical analysis of old age and the elderly’s situa- tion, and claims that the treatment they receive is “scandalous”; society ‘returns them as a commodity that is no longer needed.’ She exhibits the same level of commitment regarding the injustice to which the elderly are exposed as she does in The Second Sex (1949) when it comes to the oppression of women. Nevertheless, Beauvoir claims that old age first and foremost is a problem for men, and it has been argued that The Coming of Age is a work on age discrim- ination where the male aging process is made the norm – not a feminist work on par with The Second Sex. In thisarticle, Tove Pettersen argues that it is precisely the feminist philosophy that Beauvoir develops in The Second Sex that enables her to analyze the oppression and discrimination of the elderly. Additionally, Beauvoir's comprehensive analysis of old age demonstrates that neither age nor gender can be studied independently. Age and gender intersect, and must be be seen in light of the situation in which class is of great importance. Thus, The Coming of Age can be read as a work in which Beauvoir shows how different forms of oppression work together and contribute to the mar- ginalization and discrimination of the elderly. Keywords: Simone de Beauvoir, The Coming of Age, The Second Sex, Feminist Philosophy, The Other, Age Discrimination, Ageism. (shrink)

Beskriver hvorledes Kant i lyset af den galileisk-newtonske fysiks erfaringer forsøgte at løse den tids konflikt mellem empirismen og rationalismen. Det førte til en helt ny erkendelsesteori, hvor han argumenterer for, at vi erkender verden med både sanserne, forstanden og fornuften.

In this article we wish to discuss different normative dilemmas that teachers and psychotherapists meet in their work with the student and the patient. We argue that crucial for a good practice is not the actual choice between normativity and freedom, between generalized or authorized standards and individual dialogue. Rather it is the professional’s continuous reflection on the form and quality of the interactions with the pupil and the patient, and the preservation of the balance between personal ethos and professional (...) responsibilities that best safeguard respect for the other's autonomy and self-determination. By illustrating psychotherapeutic malpractice and systematic mistreatment of children in the name of education, we wish to remind the reader that official governmental authorization of the professions pedagogy and psychology / psychotherapy is not automatically a guarantee for high professional standards or for the best possible teaching and psychotherapy. (shrink)

Jeg diskuterer i denne artikel en række principielle spørgsmål angående det der kaldes «religionens genkomst» i det moderne demokrati. Mit hovedeksempel er den såkaldte «Muhammed-krise», som stadigvæk debatte­res med stor intensitet i nationale og internationale sammenhænge. De tre hovedspørg­smål lyder: Hvilken plads kan religiøse synspunkter og ytringer gøre krav på i den demokratiske offentlighed? Kan vi indholdsmæssigt fastsætte grænsen for religiøs blasfemi ved lov eller står den til løbende demokratisk debat? I hvilken grad kan reli­giøse minoritetsgrupper kræve anerkendelse fra – (...) og beskyttelse mod – majoritetskultu­ren i moderne, liberale demokratier? Til det første spørgsmål svarer jeg med Jürgen Habermas at religiøse grupper bør forsøge at oversætte deres holdninger til ikke-religiøse argumenter, samtidig med at denne oversættelse af forskellige årsager ikke kan fremtvin­ges retsligt eller afkræves som betingelse for demokratisk deltagelse. Mht. til det andet spørgsmål argumenterer jeg – igen med Habermas – for, at den konkrete anvendelse af abstrakte retsprincipper som ytringsfrihed og religionsfrihed kræver åben, demokratisk debat med bred deltagelse for athave legitimitet. Resultatet af denne debat kan godtvære et strengt syn på, hvad der tæller som blasfemisk, men muligheden for at kritisere dette syn – eller for generel religionskritik – kan ikke undertrykkesuden at gå kompromis med det liberale demokratis grundprincipper. Som svar på det tredje spørgsmål, og som et kritisk supplement til Habermas, fremfører jeg med Axel Honneth, at samfundsmæssig integration ikke skabes af demokratiske debatter alene. Der kræves også en vis før-dis­kursiv atmosfære af solidaritet: Religiøse minoritetsgrupper kan ganske vist ikke kræve juridisk beskyttelse af religiøse følelser, men de kan påpege «asymmetriske anerkendel­sesforhold», f.eks. ensidigt negative fremstillinger i medierne, som forringer deres mulighed for at bidrage til samfundet som anerkendte og anerkendende medborgere. (shrink)

Filosofi med børn har siden 80’erne været kendt i Danmark som en stærkt dialogisk undervisningsform med fokus på elevernes evne til at reflektere sammen og argumentere selvstændigt. Feltets idealer kan dog være vanskelige at leve op til i praksis. Denne caseanalyse undersøger en rapport, hvor de dialogiske idealer for Filosofi med børn beskrives sammen med praksiseksempler, og analysen viser, at den faktiske undervisning ikke lever op til idealerne. Casen illustrerer dermed nogle af udfordringerne ved at bryde med en klassisk lærercentreret (...) undervisningsform, samt nødvendigheden af didaktiske værktøjer og strategier for at lykkes med den dialogiske tilgang i Filosofi med børn. (shrink)

K.E. Løgstrups disputats fra 1942 – nu i revideret udgave med Løgstrups senere tilføjelser og rettelser. Redaktion og efterskrift ved Kees van Kooten Niekerk. Den transcendentalfilosofiske Problemstillings Forstaaelse af Livet i sig selv som formløst og skikkelsesløst deler Teologien ikke. Den jødisk-kristne Livsforstaaelse er den modsatte: at Livet er noget bestemt, før og uanset den Skikkelse det vinder i Kulturen. Menneskelivet er ikke først og ikke udelukkende Kultur-Liv. I Israels Tro og i Jesu Forkyndelse er Livet i sig selv, uanset (...) hvilke Skikkelser Mennesket giver det i sin Kultur, noget bestemt, fordi det er skabt Liv.” "For Løgstrup-fortolkere er det spændende at følge Løgstrups udvikling, hvor de senere tanker om den etiske fordring som et humant begreb og de suveræne livsytringer tager sin begyndelse i disputatsen." **** Henrik Gade Jensen, Jyllands-Posten "Løgstrup starter sin videnskabelige karriere med at rydde grunden for det livtag med den sekulariserede, gudløse tilværelsesforståelse, der siden blev hans opgave tilværelsen igennem. Der er en enestående konsekvens i Løgstrups liv og tænkning fra først til sidst, en teologisk konsekvens. Det er det, der er det store ved ham." Niels Højlund, Weekendavisen. (shrink)

Blandt de værker, der er overleveret under Platons navn, er den forholdsvis ukendte Theages. Det er en ganske kort dialog, som ikke desto mindre behandler et kernespørgsmål i Platons forfatterskab: Hvordan opnår man visdom? Den har tydelige referencer til en række kendte passager i Platons værk, fx iForsvarstalen, Symposion, Staten og Theaitetos. Desuden viser den nogle af de berømteste sider af Platons Sokrates: Hans guddommelige tegn, hans særlige ironi, hans forhold til sofisterne og til de mennesker, der vil følge ham. (...) Dialogen er både filosofisk og litterært vanskelig at fortolke og er ofte blevet anset for uægte. Den platoniske dialog Theages giver en oversættelse af dialogen, gennemgår dens forskningshistorie og fortolker den gennem en omhyggelig læsning og en diskussion af dens vigtigste temaer. Bogen viser, hvordan de sidste århundreders forskning direkte eller indirekte har været afhængig af spørgsmålet om ægthed. I modsætning hertil argumenterer forfatteren for, at den rette forståelse af dialogen bedst findes på baggrund af Platons samlede værk, uafhængigt af forfatterspørgsmålet. Således giver bogen også et overblik over den nyere Platon-forskning og en indføring i en række væsentlige temaer hos Platon. (shrink)

I periferien af demokratiets ånd eksisterer den stærke leder, der ønsker at blive be- tragtet som legitim varetager af folkesuverænitetens vilje, der ligger til grund for demokratiet. Inspireret af Max Webers teori om karismatisk lederskab, undersø- ger denne artikel, hvordan den stærke leder kan betragtes som demokratisk legi- tim, såfremt folket overbevises af lederens karisma. Artiklen analyserer, hvordan karismatiske ledere stjæler det politiske rampelys ved at engagere dem selv, deres privatliv og deres personlighed i deres politiske virke, og dermed politiserer (...) det menneskelige. Artiklen fokuserer på de italienske politikere, Silvio Berlusconi og Matteo Salvini og betragter dem som arketyper. Berlusconi er karismatisk, idet han er ekstraordinær og etablerer en vertikal magtstruktur mellem sig selv og sine væl- gere, mens Salvinis relation til vælgerne er horisontal, da han på karismatisk vis udstiller sig selv om bemærkelsesværdig almindelig. Endelig argumenterer artiklen for, at karismatisk lederskab er et nyttigt begreb til at belyse, hvordan underhold- ning og personliggørelse indvirker på moderne politik. (shrink)

While it is well-known that the intense albeit short-lived Hegel renaissance of the 1930s’ and 1940s’ France had a huge influence on later intellectual currents of the 20th century, its importance to Simone de Beauvoir is often left unnoticed or reduced to her appropriation of the master/slave dialectic. This paper argues that Beauvoir – who came to know Hegel through the work of Alexandre Kojève as well as her own studies during the war – in fact, makes recourse to Hegelian (...) dialectics in her conceptual composition of the ‘woman problem’ in The Second Sex. The paper identifies four figures of femininity, from the abstract mystique of the ‘Sphinx’ to the internal conflict of ‘The Little Mermaid’, and shows how the negative determinations culminate in a figure of contradiction, which implies that we may interpret The Second Sex as a work of critical thought. This means that the Hegelian legacy of feminist critique has as its objective an emancipatory project rather than equality. (shrink)

Carl Henrik Koch har i denne bog samlet en række af sine artikler om fremtrædende danske filosoffer. Med start ved Holberg i 1700-tallet arbejder Koch sig op gennem den danske filosofihistorie og strejfer blandt andre Eilchov, Sibbern, A.P. Adler, Brøchner og naturligvis mastodonterne Søren Kierkegaard og Georg Brandes. Bogen giver en hurtig, men spændende indførsel i en vigtig del af den danske kulturhistorie, som gennem de sidste 250 år har haft stor indflydelse både herhjemme og i udlandet.

I bestræbelsen på at placere et gennemført forskningsprojekt undersøges om det kan knyttes an til den åndsvidenskabelige pædagogik, der i Tyskland og Nederlandene dominerede den akademiske pædagogik i den første to tredjedel af det 20. århundrede. Der var gode grunde til at denne akademiske disciplin blev udkonkurreret at hhv. en empirisk-analytisk og en kritisk-emancipatorisk tilgang, men udfordringen af at etablere en pædagogisk videnskab der hverken er teknisk eller normativ er fortsat aktuel. Den åndsvidenskabelige pædagogik fik sin egenart af, at den (...) søgte at manifestere sig på feltet mellem det man kan vide om barnet og det barnet kan blive til. I en kritisk gennemgang foreslås, at det er muligt at holde fast ved ønsket om en pædagogisk videnskab om og for praksis, når man forankrer den i pædagogikkens karakter af at være et projekt. Pædagogik bliver derved til en handlingsvidenskab, der er hjemsted for forskningsprojekter som det projekt der præsenteres i artiklens begyndelse. (shrink)

Kant’s rejection of rebellion as a political right seems to be problematic for his concept of duty. The paper discusses the trial of the Holocaust perpetrator Adolf Eichmann as a possible case against Kant’s political philosophy. It argues, however, that Kant in his Critique of Judgment and in his philosophy of religion has articulated a very sophisticated point of view.

The purpose of this paper is to reflect on how the Corona pandemic might influence human understanding of our position of being in the world. In the first part of the paper, we present how a pandemic can be under- stood in relation to our society and our educational system. Then, we will present problems and questions highlighted by the pandemic and the kind of transformations needed to address these problems. The core ele- ments that require transformation are the understanding (...) of the essence of man or the human condition, the understanding of what caring for nature and even a pandemic means, and how to measure human action and values. (shrink)

Artiklen analyser de tre centrale borgerlige meningsdannere Søren Krarups, Bertel Haarders og Henning Fonsmarks forestillingsverden gennem deres ideer om folket og eliten, som kom til udtryk gennem kritik af demokratiet. Mere specifikt angreb den borgerlige demokratikritik forståelsen af demokrati som en livsform med vægt på samtale og dannelse til demokrati og anskuede den senere danmarkshistorie som en konflikt mellem folket og eliten, hvad end den var politisk, offentligt ansat eller kulturlivet. Artiklen fokuserer på et udvalg af deres tekster fra slutningen (...) af 1960’erne til begyndelsen af 1990’erne. Med udgangspunkt i Quentin Skinners be- greb om de “innovative ideologer”, anskuer artiklen Krarup, Haarder og Fonsmark som aktører, der på hver sin vis ønskede at redefinere betydningen af demokratibe- grebet og sætte klarere grænser for politikernes handlerum. Således kombinerede de liberale ønsker om at markedsliggøre den offentlige sektor med et konservativt modoplysningsprojekt for at bekæmpe venstrefløjens udvidede demokratisyn. Fæl- les for deres forestillingsunivers var kritikken af den såkaldte “demokratisme” og fremhævelsen af folket som et offer for en politisk og kulturel elites visioner for at omforme samfundet. (shrink)

Aurora, eller Morgenrøde er en enestående tekst fra højmiddelalderen, der knytter tanker og billeder fra Bibelen sammen med naturfilosofiske forestillinger om naturens ånd. Denne sammenstillingvar ny og udfordrende for datidens tænkemåde. Derfor blev teksten forbudt, gemt af vejen og først genfundet og udgivet i moderne tid. Det forhold, at Aurora, eller Morgenrøde skulle være skrevet af den berømte middelalderfilosof, Thomas Aquinas, som dennes sidstevidnesbyrd kort før han døde i 1274, er blevet afvist, ikke mindst af kirken. Ny forskning åbner imidlertid (...) spørgsmålet igen. I bogen her fortæller Aksel Haaning i tolv indledende kapitler den utrolige historie om glemte erfaringer af naturens liv fra europæisk filosofi og spiritualitet, herunder de ofte oversete bidrag fra arabisk kultur. De enkelte kapitler kan læses hver for sig, men udgør et samletbud på, hvordan fortid og nutid griber ind i hinanden. Når Haaning fortæller, står glemte tekster og tanker lyslevende for den moderne læser. Ifølge forfatteren, der har nærlæst de ældste kilder og håndskrifter, afspejler Aurora-teksten også et eksistentielt drama, der udspiller sig i vores eget forhold til natur"-- Back cover. (shrink)

I den filosofiske tradition er filosoffen ‘eksperten’, hvis ekspertise bl.a. er forståelsen af det gode for individ og samfund. I denne artikel undersøges lovgiverens funktion i Rousseaus Samfundspagten, idet denne figur her udfylder ekspertens rolle. Artiklen argumenterer for, at dilemmaet mellem lovgiverens ekspertise og idealet om folkesuverænitet tvinger Rousseau til at anvende to uforenelige logikker i sin argumentation, hvilket i sidste ende får hans projekt til at kuldsejle. Og endelig antydes Gramscis begreb om organiske intellektuelle som en mulig vej ud (...) af problemerne. (shrink)

Tysk, kulturkritisk reaktionær livsfilosof. Til hans pantheon af inspirationertæller særligt Goethe, Nietzsche og Bachofen. Som ung blev Klages kendt som psykologisk og grafologisk teoretiker og var centralt medlem af den litterære og kunstneriske kreds omkring digteren Stefan Georges i München. Han havde studeret kemi og fysik i Leipzig og tog i München en doktorgrad i kemi, men komaldrig til at arbejde som kemiker. En akademisk karriere inden for psykologi eller filosofi forfulgte han heller ikke. I 1915 flyttede han til Schweiz (...) i afsmag for militarismen, krigen og den moderne måde at være tysk på, og blev der resten af sine dage. Berygtet er Klages’ antisemitisme, som ikke var racebiologisk, men en åndskritisk antijudaisme. I manges øjne bragte den ham ideologisk i betænkelignærhed af nazismen, om end nazisternes chefideolog Alfred Rosenberg i 1938 tordnede imod Klages’ filosofi. Hovedværket fra 1929, Der Geist als Widersacher der Seele, udtrykker Klages’ grundtanke om sjælen og ånden som modsatrettede magter, hvorfra alle hans naturog kulturanalyser kan afledes. Hans indflydelse på en kulturkritiker som Walter Benjamin, der læses meget på danske universiteter, erunægtelig, men lidet erkendt herhjemme. (shrink)

Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet, Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell innføring. Artikkelen viser at det i denne prosessen foregikk en forsiktig tilnærming eller sammensmelting mellom de tradisjonelt helt ulike måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘autonomi/ behandlingsramme’ og en (...) ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne tilnærmingen eller konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer. Nøkkelord: NIPT, fosterdiagnostikk, humanmedisinsk bioteknologi, regulering English Title: Fetal diagnostics between medicine and ethics: Implementation of Prenatal Invasive Testing in a turbulent policy area: The article examines how the decision to implement Prenatal Invasive Testing in the Norwegian Fetal Diagnostic System was reached through a professional policy process between 2012 and 2017. The process involved the Norwegian Research Centre for Health Services, the Norwegian Directorate of Health, the Norwegian Biotechnology Advisory Board and the Ministry of Health and Care Services, which provided their individual assessments and advice regarding the potential implementation of the test. The article finds that a careful convergence took place between traditionally opposing ways to understand and frame fetal diagnostics in Norway – either as a ‘treatment frame’ or a ‘sorting frame’. The article further argues that this convergence was possible because the process was kept within these bureaucracies, and that the different agencies were willing to collaborate to include knowledge and values from both frames in their recommendations. However, policy for fetal diagnostics is a very turbulent political area in Norway, and this convergence was a fragile construction. During three weeks in May 2020, the convergence collapsed when the Norwegian Progress Party suddenly entered a “biotechnology settlement” with the Labour Party and the Socialist Left Party after exiting the conservative Government coalition. Hence, the question of implementing NIPT ended up in the Norwegian Parliament, where the convergence from the professional policy process was replaced by the traditional fronts, and the old framings were again set in motion. Lastly, the article briefly discusses the almost unsolvable dilemmas these framings both produce and represent. Keywords: NIPT, non-invasive prenatal testing, fetal diagnostics, medical biotechnology, regulation. (shrink)